Fremtiden for metallmusikk
Metall er kanskje den norskeste moderne musikksjangeren som finnes. Det er også kanskje den største eksportvaren vi har her i Norge når det kommer til kultur. Rundt om i verden finnes det metallmiljøer som aldri har møtt en nordmann men fortsatt vil lære seg norsk – kun for å kunne forstå og kanskje også fremføre metall. Sjangeren har også en spennende, om enn litt kontroversiell historie her til lands. Derfor er dette absolutt noe vi kan være stolte av å ha gitt til resten av verden. Men metall ser ikke ut til å være så mye i fokus i media lenger, hverken på godt eller vondt. Det finnes fortsatt mange flinke band der ute, men det er ikke disse som selger de fleste billettene lenger. Dette kan det selvfølgelig være flere grunner til, og trenger ikke være permanent. Men hvordan kommer fremtiden egentlig til å se ut for metallmusikk og for metallmiljøet?
Hvorfor det ble så stort
Uansett om norsk metall blir større igjen eller forsvinner med tiden er i det minste helnorsk musikk i andre sjangere på vei tilbake. Flinke og dedikerte norske folkemusikere beviser for eksempel at denne mye eldre sjangeren ikke kommer til å dø ut med det aller første. Men hvorfor var metall så mye større her i Norge tidligere enn det er nå? Mye av grunnen er nok alt det kontroversielle rundt miljøet, og det både fortjente og ufortjente dårlige ryktet som sjangeren fikk. Mange utenforstående forbandt denne typen musikk og estetikk med kirkebranner, satanisme, voldsepisoder og til og med drap. De mest ekstreme hendelsene som vi alle kjenner til var det en håndfull personer som sto for, men all diskusjonen ble fortsatt PR for alle som drev med metall. Mens nå har de fleste gamle heltene (eller skal vi si skurkene?) blitt godt voksne, skandalene har tatt slutt og mannen i gata har for lengst sluttet å være redd for mørke klær og hvit sminke. Allikevel er musikken like bra, og det er det viktigste.
Tidene har endret seg
Vi beveger oss mot en stadig renere, ryddigere og enklere hverdag. Plenene klippes av små selvgående maskiner. vinduer kan vaskes med bare vann og tørkes med papir. Og musikken vår høres både renere og glattere ut enn den gjorde tidligere. Så kanskje det er vanskelig å finne en plass her for metall i den tiden vi lever i nå. Hiphop er den største ungdomsmusikken og opprørskulturen vår nå, og her er det både mer variasjon og raskere tilpasning enn i metall. Men sjangere kommer og går, og de blander seg også med hverandre. Det er vanskelig å se for seg en fremtid her i Norge uten metall i noen slags form. Kanskje den ikke vil høres ut som den hørtes ut før, og kanskje artistene vil kle seg annerledes enn de pleide å gjøre. Om dette viser seg å være en god eller en dårlig ting vil bare tiden vise.